SETERVOLLER I MALVIK KOMMUNE DEL 1

I 1994 ble setervoller registrert av Malvik fjellstyre. Jeg har siden 2009 leita opp 32 voller. Det er registrert 45 voller (2 Vollavoller), de fleste er skilta. 5 ligger i Trondheim kommune, 5 i Selbu kommune og 4 i Stjørdal kommune, og resten i Malvik kommune. Det sto i loven at bøndene var pliktige til å være på setra med buskapen om sommeren. Seterddrifta var lang, ofte 12-14 uker innenfor tidsrommet 1. juni til 29. september (Mikkelsmesse). Det som kansje ikke er så godt kjent er at på sørsida av Foldsjøen lå før oppdemninga en plass som hette Langvika. I 1758 <fantes og på pladsen sæterhus på en derhos liggende sætervold, som bruges til sæter under gården Bakken>.Jan Stokdahl som var med og registrerte voller i 1994, har vært til god hjelp.Også Nils Bakmark har vært til stor hjelp.

Dette er en side om setervoller og drift av disse i Malvik kommune.

De fleste gårdene hadde seter på Allmenninga eller på eiga mark. I 1723 var den totale husdyrbesetningen i Malvik registrert med 138 hester, 583 stornaut, 414 sauer og 342 geiter. Buskapen fra gårder og småbruk som ikke hadde egne setre, ble satt bort til de som hadde seterrett.Sjøl om Almenninga var stor kunne det bli i minste laget med bumark og beite , og småfeet ble sendt på sommerbeite til andre bygder så som Selbu og Tydal. Anders Hansen Sagstuen under gården Skjenstad forteller at han i 1883 << en høst dro fra Tydalen med en temmelig stor drift med stor- og småfe, som hans mor og andre naboer havde havt i gressgang om sommeren i Tydalen.>> I 1882 var det oppstart av meieridrift. Da lønte det seg bedre for gårdene å levere ferskmelk direkte til meieriene enn å foredle melka på setrene. Det ble også dyrt og vanskelig å få tak i arbeidskraft. Kilder: statsarkivet, Malvik Bygdebok ,egene notater og intervjuer.

© Øyvind Vikhammermo

BOSTADVOLLEN

Bostadvollen. Her var det Bostadgårdene i Malvik som drev seterdrift. I 1723 hadde de 8 kyr, 10 sauer og 6 geiter. Almenningsbefaringen fra 1818 viser at da brukte også Bromset vollen på hævd. Lettest adkomst fra Foldsjøen forbi Foss-setra.Høyde over havet ca. 416 m.

GPS N 63.34286-Ø 010.72651 Eller UTM 32V0586941-7025149

BUÅSVOLLEN

Buåsvollenligger ved veien opp til Nybrodalen/Tulluan. Den tilhørte Buås ytre.Den lå på egen grunn, I 1723 hadde de 4 kyr.

GPS N63.37671-Ø010.66552 Eller  UTM 32V 0583264-7028140 Høyde over havet ca.255m.

BJØRNSTADVOLLEN

Bjørnstadvollen ligger vest for store Bjørnstadtjønn oppe på Jervfjellet. Her var det Bjørnstad søndre og Bjørnstad nordre i Malvik som holdt til. Almenningsbefaringen fra 1818 viser at også gården Aune gnr. 21 brnr. 1 brukte setra efter, hævd fra fra umindelig tid. De skriver at Jon Knudsen, Bjørnstad nordre, bruker Klokkerdalskleven seter (Magervollen) Letteste adkomst fra parkeringsplassen på Saksvikvollen. I 1723 hadde Bjørnstadvollen, 18 kyr, 9 ungdyr,25 sauer og 15 geiter.På bilde ser vi Jan Stokdahl sette opp skilt i 1994

GPS N 63.31721-Ø 010.69111 eller UTM32V 0584719-7022060 Høyde over havet ca.395m.

FJØLSTADVOLLEN

FjølstadvollenFjølstad gnr.15 br.nr.1hadde seter sammen med Leistadgårdene på Leistadvollen. En takst fra 1807 forteller at Forbord har seter sammen med Fjølstad. De skilte seinere lag. 
På et eldre kart fra 1793 står det Forbord seter. Fjølstadvollen finner vi på nordsida av Vulusjøen. I 1723 hadde de 5 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter.Høyde over havet ca 310 m


GPS N 63.37427-Ø 010.69497 eller UTM 32V 0584746-7028414

ENGVOLLEN

Engvollenligger i Malvik statsallmenning nordøst for Vulusjøen.Det var Engan gr.nr. 39 br.nr.1 som hadde seter her.I almenningsbefaringen fra 1818 Står det at: Enge- volden bruges til Sætervold af gaarden Engen og Hadseth i følge hævd,,  Skiløypa fra Sveberg til Vulusjøen går rett forbi. I 1723 hadde de 9 kyr, 6 ungnaut, 17 sauer og 9 geiter.Høyde over havet ca.300m.

GPS N 63.37982-Ø 010.71388 heller utm 32V 058669-7029067.

FOSSLIVOLLEN

FOSSLIVOLLEN:  Da løytnant Halck solgte gården Fossen til oppsitteren Lars Olsen, fikk han,  brugsrett til sæterboligen Hevilden, der ligger på Hommelvik jordegods`s eiers grund,Dette er vel Fosslivollen  Vollen ligger nord vest for Heimfjorden i 1723 hadde de  3 kyr, 5 sauer og 4 geiter.

GPS 32V 0586407-7021985 Eller UTM 32V 0586407-7021985 Høyde over havet ca. 331 m.

FOSS-SETRA maleri av Ivar Pettersen

GPS N 63.34448-Ø 010.73708 ELLER UTM 32V    0586941-7025149. Høyde over havet ca. 331 m.

 Foss-setra. Fossen grnr 65 brnr.1 hadde 2 setre, Fosslivollen som lå nordvest for Heimfjorden og Fossetra nordvest for Foldsjøen. Der skal det ha vært drift frem til 1952. Foss-setra hadde i 1723  3 kyr, 5 sauer og 4 geiter. På bildet: Fossetra.

GJERVVOLLEN

Gjervvollenligger i Trondheim kommune og tilhørte Gjervan Øvre.gr.nr 32 br.nr.1 Setra ligger 1,5 km sørøst for gården.I 1723 hadde de 5 kyr, 8 sauer og 10 geiter.Høyde over havet ca.312 m.

GPS N 63.33364-Ø 010.67737 eller UTM 32V 0583998-7023893.

GRANAASVOLDEN

Granåsen. Skjenstad hadde i lange tider setra si i Granåsen. I 1777 fikk Ole Olsen Skjenstad kongelig bevillingseddel i Malvik allmenning ved navn Granås sæter for en årlig bygselavgift på 12 skilling. I 1818 delte de setervollen med Malvik lille. Det viste seg seinere at Granåsen lå ikke på allmenninga, men under gården Bakken. I 1835 sa Torstein Pedersen ifra om at det måtte bli slutt på setringen, for han ville sette ned en husmann i Granåsen. Skjenstad måtte derfor flytte. Bildet viser husmannsplassen. I 1723 hadde de 6 kyr, 9 sauer og 5 geiter.Høyde over havet ca 185 m.                                        

GPS.: 63.36900-010.74605. Eller UTM 32V 0587316-7027893

Bildet er Granåsen husmannsplass etter maleri av Ivar Pettersen.

HAUGVOLLEN

Haugvollenlå oppe i Nybrodalen i Malvik kommune. Det var Haugangårdene som setret her. Husdyrbesetning i 1723 var: 11 kyr, 12 sauer og 12 geiter.
I 1794 fikk Eskild Haugan bygsel på Haugvollen. I 1830-åra slutta Haugan å setre på Haugvollen og flytta til Malvikvollen. I 1856 fikk Johan Georg Jocumsen Lasse, gift med Karen Kristoffersdatter Verklandshaug  bygsel på plassen.De bodde i de gamle seterhusa. De begynte som nyrydningsfolk her så tidlig som i 1834. Før den tid var de innersfolk på Verklandshaug.Senere fikk plassen navnet Ulrik-Rommet.

Kartreferanse UTM 32V 0583602-7028141. Høyde over havet ca. 231 m.

HERJUVOLLEN

Herjuvollen lå oppom Nybrodalen, ikke langt fra Øydalsvollen. Her var det Herjuangårdene som holdt til. I 1723 hadde de 8 kyr, 12 sauer og 6 geiter. Setervollen er registrert og merket. høyde over havet ca. 284 m.
GPS N 63.37254-Ø 010.64936
eller UTM 32V 0582471-7028159

HOMMELVIKVOLLEN

Hommelvikvollen Hommelvikgårdene hadde seter ved Hommelviktjønna. Vegen opp seterkleivea var stupbratt.En gjetergutt mista en smørdall framme på kleiva, og dallen trilla lystig, lokket spratt av, og da gutten kom etter, var det smør på hver en stein nedover heile kleiva. Det ble slutt på seterdrifta i 1875. det var ikke setertauser å få tak i lenger. I 1723 hadde de  7 kyr, 6 sauer og 10 geiter.Høyde over havet ca. 241 m. Gps UTM 32V-059459-7034717.

HØNSTADVOLLEN

Hønstadvollentilhørte Hønstadgårdene og lå mellom Skjelltjønna og Nybrodalen. I 1723 hadde de 5 kyr, 10 sauer og 6 geiter. Setervollen er registrert og merket.

GPS N 63.37743-Ø 010.672276 eller UTM 32V 05833629-7028732 Høyde over havet ca.216m.

HÅSETVOLLEN

Håsetvollen ligger på Håsetkjølen, sør for Gullringmoen. Jon Sivertsen som ble født på Sanden i 1779. Foreldrene het Sivert Olsen Skjenstad og Inger Jonsdatter Herjuan. I 1808 ble Jon gift med Ane Olsdatter Håset, enka på Håset gård. De var bygselfolk på Håset fra 1809. I 1812 arvet den ikke helt ukjente premierløytnant Carl Jakob Waldemar Halck, Homelviken og Mostadmarkens jordegods etter sin mor, enkefru Ovedie Marie Halck. Hun hadde drevet godset siden 1803, da generalauditør Christian Halck døde. Carl Halck bosatte seg på Halstad. Han var ikke fornøyd med Halstad som hovedsete for godset, så han gikk i gang med å bygge en herregård på Håset. Den makeskifta han i 1815 med Halstad og ga den navnet Carlslyst. Jon Sivertsen flytta til Halstad i 1818 og ble bygselmann der fram til 1820. Da kjøpte han gården. Han solgte den i 1833 til Ole Roaldsen Håset, Anes 33 år gamle sønn fra første ekteskap, for 850 spesidaler og kår << for og røkt til 2 kyr og 5 sauer, 5 mæling jord i Solligjerdet, hvor på årlig utkjøres 25 lass gjødsel og 1/2 mæling god jord til linland. Det vestre kværnhus til fri benyttelse, samt fri adgang til nøstrum og sjøbruk.Dertil skal han ha kjørt til sjøen 1 tylft tømmer og 4 favner ved, som han selv besørger hugget>>. 

Jon druknet på sjøen 4. juni 1843. Ane Olsdatter døde 23. april 1847 på Halstad,87 år gammel.Fra 1824 eide Carl Halck Hommelvik nedre (Sanden), Håsetaune, Sørneset og Østerås. Han kalte den nye eiendommen Carlslyst. Håsetvollen tilhørte nå Carl Halck. I 1875 var besetningen hele 18 storfe, 7 småfe og 12 geiter. En grei adkomst til Håsetvollen er via Gullringmoen. Derfra er det skiltet.   


GPS N 63.38169-Ø 010.82922 eller UTM  32V 0591433-7029423.
 

https://youtu.be/e9HDNJoGZaA

KINDSET-SETRA

Gps UTM 32V 0586916-7031652.

Kindset-setra er nevnt i en markegang fra 1702. Den tilhørte gården Kindset gnr45 brnr1.den ligger på vestsiden av Stavsjøen rett ovenfor Stavsvollen. I 1723 hadde de 4 storfe, 4 småfe og 4 sauer.

KVEGJARDSVOLLEN

Kvegjardsvollen tilhørte Kvegjerdet, gnr 24/1 og ligger i Malvik statsallmenning sørøst for Mørkdalstjønna.  Almenningsbefaringen i 1818 vier at de da delte seter med Verkland, gnr.37. I 1723 hadde de  7 kyr, 6 sauer og 6 geiter.


GPS N 63.36529-Ø 010.67618 eller UTM 32V 0583833-7027386 Høyde over havet ca.288m.

LEISTADVOLLEN

Leistadvollentilhørte Leistadgårdene og grenset mot Gjervan. På 1700-tallet delte de seter med Fjølstad.I 1713 meldte eier av Gjervan øvre ,rådmann Jan Wessel, Leistadkarene og Arnt Fjølstad for at ,,de har understået seg sig at hugge udi bemeldte gård Jervans mark ,item holdt deres sæterboel og opbedet Jerven-bundens engsletter,, Leistadkarene og Arnt Fjølstad svarte ,,at den tid de deres sætersted sammesteds har haft aldrig af dennem et eneste træ at være hugget, men alene en måneds tid om sommeren, ligesom deres formænd, græsset med deres creature,som ingen mand andet mindes,, Fjølstad flyttet seinere til nordsida av Vulusjøen. I 1723 hadde de 5 kyr, 6 sauer og 4 geiter.


GPS N 63.35059-Ø 010.69147 eller UTM 32V 0584641-7025768. Høyde over havet ca.293m.

LILLE MALVIKVOLD

Lille Malvikvold.I en almenningsbefaring i 1818 var den allerede lagt øde, men den skal ha ligget oppe ved Skaugan. Det var muligens Malvik lille som setret her

MAGERVOLLEN

Magervollen ligger på sørsida av Vulusjøen. Det rette navnet er nok Klokkerdalskleven seter. I 1818 ble den brukt av Jon Bjørnstad (1775-1848) fra Bjørnstad Nordre. Den er merket med skilt.
GPS N 63.37054-Ø 010.70141 eller UTM 32V 0585079-7028004. Høyde over havet ca.276m.

MALVIKVOLLEN

Malvikvollen tilhørte Malvikgårdene. I 1723 hadde de 4 hester, 11 kyr, 7 ungnaut og 5 geiter. I 1794 sørget Ole Olsen på Stor-Malvik for å få bygsel på vollen som han hittil hadde brukt med hevds rett. I 1830 slutta Eskild Olsen Haugan og setre på Haugvollen og flytta til Malvikvollen. Serina Sandtrø var den siste setertausa på Malvikvollen, og Anders Leistadsand var den siste gjeteren. Setervollen er merket med skilt.


GPS N 63.32866-Ø 010.70010
 eller UTM  32V 0585989-7024175. Høyde over havet ca. 352m.

MOVOLLEN

Movollentilhørte Moan i Hommelvik. Den ligger på toppen av Stavsjøfjellet. I 1723 hadde de 8 kyr, 10 sauer og 2 geiter.Gps. N. 63.40147-Ø. 010.76892 eller UTM.32V 0588359-7031541 

NAUSTVOLLEN

Naustvollen er et eldgammelt sæterstø. Det var Naustan og en av Forbordsgårdene som setra der. De var plaget av at selbyggene lot hestene sine beite på setervollen deres. Selbyggene meinte at så lenge Malvik-bøndene ikke hadde kongelig bevilling på setervollen, sto det enhver fritt å bruke vollen. I 1794 søkte Torkild Nilsen Nøstum (1767-1824) og Jens Jacobsen Forbord (1741-1808) på Forbord øvre rettens hjelp og "foegd Jon Berg gjorde vitterlig at selbyggene for ettertiden må holde seg bort fra nevnte sætervold." Samme år var det flere bønder som sørga for å få bevilling på setervollene.Fra Naustvollen forteller Oluf Normann: På Naustvollen var det et gammelt par som styrte. De hette Bergitte og Anders. En søndag var jeg med mor og besøkte Bergitte på Naustvollen. det var første gang jeg drakk sokkerlade, og mange slags god mat fikk vi.Det var mange besøkende. Jeg var bare en liten dverg, omtrent 3 år gammel. Mor måtte hjelpe meg over sumpene. Både Bostadvollen og Naustvollen var minnerike steder for meg. Anders og Bergitte var fra en plass ute ved Jonsvatnet.I 1830- åra var det Tore Forbord, svogeren Jon Forbord fra Forbord Øvre og Nils Naustan fra Naustan som brukte setra. Høsten 1833 var Tore en tur på Naustvollen. Han hadde med seg en hingst som han slapp løs på beite utenfor vollen. Det hadde kommet et forbud i 1830 mot å slippe hingster i sammbeite. Der kom hingsten sammen med 4 andre hester. Inspektør Lund på Verket fant hesten og tok den med heim og satte den i tjor, og der sto den til Tore kom og henta den. Det ble reist tiltale mot Tore, som nekta for å ha sluppet ut en hingst i Almenningen, men han skyltde på Nils Naustan og Jon Forbord som eide 2 hingster hver. Men det hjalp ikke om aldri så mange hadde sluppet hingster i Almenningen, det var Tore det gjaldt denne gangen. Han måtte punge ut 26 spesidaler i mulkt og omkostninger. Det vites ikke hvordan det gikk med vennskapet mellom de tre.  Siste setertaus på Naustvollen var eldstedattera på Naustan, min gammeltante, Bergithe Naustan Viaunet (1873-1957).

I 1723 hadde de 8 kyr, 8 sauer og 8 geiter. Vollen er merket med skilt og ligger på Jervfjellet rett opp for Naustvolltjønna. GPS N 63.33597-Ø 010.71755 ELLER UTM  32V 0585989-7024175. Høyde over havet ca.452m.

NYVOLLEN

Nyvollentilhørte Wullu-Østre. Den er merket med skilt. I 1723 hadde de  8 kyr, 3 ungdyr og 6 sauer. Høyde over havet ca. 241m.


GPS N 63.39644-Ø 010.72441
eller UTM 32V 0586154-7030914.

https://youtu.be/F2OcsPBJ2hU

ROLSTAD

Rolstad. Halstad brukte Rolstad i Mostamark til setersted. I en takst fra 1790 heter det ,,at denne gårdepart ikke er brukelig til andet end en sæterbolig, hvortil den og i videnes mindetid har været brugt. Imildertid ble Rolstad tatt i bruk som gård først på 1800 tallet, og i 1816 bruker Halstad setervolden Storvold i Mostadmark. I 1723 hadde de 4 kyr, 4 sauer og 6 geiter. 

ROTLANDSVOLLEN

Rotlandsvollen heter en setervoll på på nordsida av elva Nevra i Mostadmark . Den tilhørte opprinnelig Hommelviken og Mostadmarken jordegods.  I 1812 ble Carl Halck eier av godset. I 1813 solgte han Sanden til Paul Siversen Sanden for 833 riksdaler. Paul var født på Sanden i 1784. Han var bror til Jon Sivertsen,født på Sanden i 1779, han kjøpte Halstad. Paul gifta seg i 1808 med Ane Gretha Larsdatter Lund, født i Sverige i 1785. Hun var datter av Lars Ulrik Lund og Elisabeth Sophia Spegel. Familien kom til Mostadmark jernverk først på 1800-tallet. Her arbeidet Lund som inspektør og bergingeniør i cirka 13 år. Sanden tilhørte først hovedgården Hommelvik, som ble oppdelt i en part Hommelvik øvre, som senere ble delt i 2; Hommelvik mellom og Hommelvik Nedre eller Sanden. 

Samm slekt hadde bodd her siden 1661. De hadde vært leilendinger. De første beboerne som er omtalt i Malvik bygdebok er, Jon Andersen Forbord født 1661 på Forbord øvre (gnr. 14), død i 1723, gift med Ingeborg Olsdatter Stav født 1669 på Stav (gnr.46), død 1737. Paul Sivertsen eide gården bare i seks år til 1819. Da makeskifta han gården med Buås indre, Som lå under Mostadmark jernverk og var eid av Carl Halck. Da han makeskifta gården sin med Buås indre, ble det satt inn et avsnitt i skjøtet om at <<halvdelen av Sætervolden Rotlandet forblir Paul Sivertsens eiendom under gården Buås, dog således at denne eiendomsrett kun strekker seg til voldens inngjerde og til benyttelse av fægang og græssing, men ikke til den omkring volden værende skog>>.

I 1839 ble gården solgt på auksjon. Nils Benjamin Ackermann, gift med Paul Sivertsens datter Inger Andrea, fikk tilslaget for 600 spesidaler.Han solgte den året etter for 700 spesidaler.  En seinere eier, Peder Torstensen Buås, skjøta i 1876 setervollen til brukseier Jensen på Mostadmark jernverk for 200 spd.Paul Sivertsen bodde på Buås indre til sin død, 27 mars i 1848.Han << omkom ved ulykkelig hendelse på søen>>, og led dermed samme skjebne som broren.

For å komme seg til Rotlandsvollen tar man fylkesveg 963 ( Selbuvegen ) 8 km. Så følger man Nævervegen ca. 1,6 km og tar så bratt opp til venstre ca. 300 meter.

 I 1875  hadde de en besetning på 9 storfe, 2 småfe, 18 sauer og 7 geiter.

Gps.N 63.35883-Ø010.80874 eller UTM 32V 590482-7026847.

SAKSVIKVOLLEN

Saksvikvollenligger i dag i Trondheim kommune. Det var Saksvik nedre, Saksvik øvre og Være nedre som setret her. Ved en eiendomsoverdragelse i 1800 gjorde de innsigelse "da de tiltror sig inden den i skjøtet beskrevene strekning at være berettiget til deres Ældgamle og sædvanlige sæterhavn. De har intet imot at kjøberen gjør sig skoven så nyttig og gavnlig som han best vet og kan, men dersom han vil bebygge stedet, vil de have deres rett til sæterhavn ubeskåret uten fornærmelse av ham ved noget indlæg, og deri beholde sin rett i alle lovlige tilfelde." Dette førte til at kjøperen Thorkild Eriksen trakk seg fra handelen, og i 1802 fikk Christen Olsen Saxvig Øvre, Ole Olsen Saxvig Nedre og Haagen Jonsen Vere Nedre auksjonsskjøte på eiendommen for 391 rd.Under en almenningsbefaring i 1818 ser vi at" Saxvigs sætteren bruges for tiden af vagtmester Saxvik og Ole Olsen Saxvig .Værresvolden bruges fortiden af Haagen Verre efter byxselseddel".Væresvollen lå på Haukås statsallmenning.Seterveien de brukte, gikk via Hønstadvollen, Jovatnet, forbi Leistadvollen via Gjervvollen. Derfra gikk de til Fjellmyra der stien delte seg. En gikk til Bjørnstadvollen og en til Saksvikvollen. I 1865 hadde de 26 kyr, 6 ungnaut,26 sauer og 7 geiter. Det er vel lite trolig at de slapp ut alle hestene, men de er registrert med til sammen 4 hester.


GPS N 63.31883-Ø 010.66559 eller UTM 32V 0583444-7022210.
 

Skaugvollen

Skaugvollen  Torp hadde seter på Skaugan. Da gården ble delt i 1766, fikk Jon Olsen på nedre Torp bruke Skaugvollen, men måtte sette opp nye hus.Bonden på Torp øvre satt trygt på sin del av Skaugan, men eierne av Torp nedre måtte sørge for å holde bygselpapirene sine i orden om de skulle nyte godt av setra si. I 1856 fikk Greis Gundersen og Sivert Andersen på Torp nedre bygsel ,,for deres og koners levetid på halvdelen av den i Malvig Alminding liggende plads Skaugen for  1 spd. årlig til Statskassen,, . I 1723 hadde de 9 kyr og 4 ungdyr. Et sagn forteller at det en gang i tida har vært gård på Skaugan. Omkring 1850 var det flere heimer på og omkring Skaugan, og det er fortalt at kvernstein-kjørerne fra Selbu brukte Skaugan som kvilested. En lass-kjører fra Selbu som rasta i Viken, satt ved bordet om kvelden og spiste graut. Plutselig så han opp fra grautfatet og sa: ,,Pilti de guta denne grauten e så god, at mjølet må ha verri melli på kvenna i Klokkarbekkja på Skaugan! ,,En takst fra 1815 nevnes ,,sæteren Skaugan med 20 mæling vold og skov,, . I folkettelingen fra 1865 nevnes gården Skaugan de som bor der er: enke Marith Johansdatter 62 år hennes datter Ingeborg Andersdatter 24 år, og fostersønn Johan Sivertsen 9 år.De fødde <1 stort kveg 2 får og 3 geiter>.De sådde 1/2 tønne havre og satte en 1/2 tønne poteter.

GPS.: N.63.36237-Ø.010.72986 ellerUTM 32V 0586526-7027132. Høyde over havet ca.245 m.

SKARPÅSVOLLEN

Skarpåsvollen tilhørte Storsand og Midtsand i Malvik. Det ser ut til at også Wullumgårdene brukte setra på slutten av 1800-tallet. Av et tinglyst dokument fra 1858 leser vi: "undertegnede vil herved vær for 1/4 utrede omkostningene ved oppførselen av de fornødne sæterhuse på gården Midsands sæter etter en akkord betalt af Prok. Timme, paa biligste maade. Forinden arbeidet paabegyndes bliver akkorden at forelegge oss, idet vi forbeholde oss ret til selv at utføre arbeidet istedenfor at tilsvare akkordsummen. Forøvrigt erlegges vore bidrage inden 1 maaned efter at regningen er os forelagt.
                    Trondheim March 1858
Ole A.Storsand  Ole A.Vullum  Ole Herjuen  Eskild O.Vullum.
Undertegnede Ole A. Storsand vedgaar i forbindelse med overstaaende at have til Prok. Timme overdraget alle mig tilhørende huse paa Skarpaasvollen. Saadeles at Storsanden ejer ingen andel har hverken i Bygninger eller indhegning paa sætervolden Skarpaasen.
                                        Ole A.Storsand."
Høde over havet ca. 284 m.
I 1723 hadde de 18 kyr, 16 sauer og 20 geiter.


GPS N 63.38779-Ø 010.73502
eller UTM  32V 0586707-7029970

SNEISVOLLEN

Sneisvollen  tilhørte gr.nr.75 br.nr 1 Sneisen, den ligger ca. 5-600m øst for Hevillen. I 1723 hadde de 1, 4 kyr 5 sauer og 4 geiter.GPS N63.30735-Ø010.73819.

UTM 32V 0587060-7020978.

SNUSTADVOLLEN

Snustadvollenligger 1 km. nord-nordaust for gården. I 1723 hadde de 4 kyr, 5 sauer og 3 geiter.

GPS N 63.35230-Ø 010.84409 eller UTM 32V 0592272-7026167. Høyde over havet ca.268m.

STAVSVOLLEN

Stavsvollen Ligger på østsiden av Stavsjøen. I 1845 fikk parsellen Smiskaret<<havning for sine kreature i Stavs udmark og sæter samt til at tage brænde og gjærdefang i skoven>> I 1723 hadde de 6 kyr, 10 sauer og 10 geiter. Jan Stokdahl og jeg satte opp skilt 24 okt. 2012.GPS N 63.40039-Ø 010.75039 UTM 32V  0587439-7031396.

VIKHÅMMÅRVOLLEN

Til sammen hadde de i 1723 18 kyr, 10 ungnaut, 14 sauer og 7 geiter.

GPS UTM 32V 058172-7026499, Høyde over havet ca. 279 m.

VKHÅMMÅRVOLLEN  ligger rett opp for parkeringsplassen Jervskogvegen-Hønstadvegen.I 1723 var det Anders Olsen (1707-1788) Vikhammer Øvre og  Iver Torgersen Vikhammer Nedre (1698-1765)  som bygsla Vikhammervollen.

VOLLAVOLLEN 1

Vollavollen 1 ligger øst for Vollatjønna. Høyde over havet ca. 415 m. GPS N. 63.31145-Ø 010.78662eller UTM  Eller UTM 32V 0589889-7026499

V

VOLLAVOLLEN 2

Vollavollen 2 ligger nord for Vollatjønna . Den tilhørte gården Vollen i Mostamark. I 1723 hadde de 4 kyr, 5 sauer og 4 geiter.

GPS N 63.31074-Ø 010.79389 eller UTM 32V 0589523-7021539. Høyde over havet ca. 335m.

https://youtu.be/NBqtk6ugxhs

ØYDALSVOLLEN

Øydalsvollen  Øidalen, som lå ved Jonsvatvet hadde seter her. Vollen lå rett opp for gården. I 1723 hadde de 3 kyr, 3 sauer og 5 geiter. Skiltet ble satt opp av Jan Stokkdal og meg 18 juni 2012.

GPS. UTM 32V 0582322-7026904 Høyde over havet ca.340 m.

ØVRE VIKVOLLEN

Vulluvollen

Vuluvollen også kalt Gammelvollen lå oppom Vullumsgårdene 

Sandsetra

Sandsetra tilhørte Storsand i Malvik.Storsand het Sande rundt 1520 til 1723, i 1773 Stoorsanden. Fra gammelt av hørte den sammen med Midtsand.I 1836 solgte Haldo Christensen Saxvig øvre, Gunder Monsøn Være  og Marit Olsdatter Saxvig nedre  (enke etter Ole Olsen Saxvig en del av Saksvikseteren for 100 Spesidaler til Hans Hanssen Dahl.<<Skovstykket begrenses saaledes: Mærket udgaar fra steenvarden paa Hevilen >>. Tilslutt står det: til den sydligste naavsteen paa Sandvolden, hvor det søndre Fjøs har staaet. På FR. Gjervans kart fra 1793 e r Sandsetra avmerket. En almenningsbefaring av Malvik almenning den 20 juni 1818, viser at Storsand og Midtsand har flyttet til Skarpåsvollen. 

GPS. 32V

Øyvind 18.01.2021 10:18

Hei Hæge.
Artig at du besøker Setervollene. Når det gjelder Malvikvollen, er det gjengrodde der? Jeg dro opp små grantrær senest i høst. Hilsen Øyvind.

Hæge Hestnes 17.01.2021 18:11

Jeg har besøkt flere av disse vollene. Artig å lære mer om dem. Er bekymra for Malvikvollen, den gror igjen med smågran. Dugnad nødvendig?

Johan Forbord 08.10.2019 13:16

Her er det lagt ned verdifullt arbeid for fremtiden. Jeg har tegnet inn på kart ut i fra oppgitte koordinater

Øyvind Vikhammermo 08.10.2019 14:37

Hei.

ARTIG Å HØRE AT NOEN SETTER PRIS PÅ DETTE.

Ingrid Sandstad 09.02.2017 20:29

Interessant å lese om alle disse setrene! Litt av et arbeid å registrere alt dette. Lurer på om det finnes et oppdatert kart hvor alle navnene er tegnet inn?

Odd-Rune Wang 27.04.2016 10:15

Mange flotte plasser her Øyvind. Jeg har vært på noen.

Are Sarheim 06.11.2015 16:49

Takk for ei fin side :O)

Øyvind 08.11.2015 09:21

Takk for det. Her er det mamge fine ut på tur mål.

Terje 08.01.2014 10:27

Hei Øyvind
Har du vurdert å legge ut et kart som viser setervollene.

Øyvind 14.01.2014 17:57

Hei Terje

Jeg arbeider med saken.

Joralf Halgunset 12.07.2013 20:12

Interessant! Som jeg har nevnt for deg, så ønsker jeg at stoffet herfra også blir gjorttilgjengelig i historisk årbok, så jeg håper du vil være med på det.

Øyvind Vikhammermo 14.07.2013 17:37

Hei Joralf!
Jeg arbeider med saken.
Hilsen Øyvind

Olaf G. Krogstad 27.05.2013 15:39

Hei sann!

Kjempeartig å lese om de gamle setervollene i Malvik. Jeg nedstammer fra Smiskaret og en av Stavsgårdene. Hadde de i Smiskalet virkelig 4 hester?

Øyvind 27.05.2013 18:38

De hadde ganske sikkert sæter sammen med stav.

Harald Sveian 27.05.2013 14:42

Fint tiltak som kan friste til mang en tur. Men hvorfor nevnes ikke Turkart Malvik kommune som kilde. De fleste vollene er jo plottet inn der?

Harald Sveian 28.05.2013 13:43

Vi snakker om samme kart !

øyvind 27.05.2013 18:34

Da vil jeg heller anbefale turkart fra 1997 utgitt av Malvik il,s orienteringsavdeling. Takk for innteressen.

Joar Tapper Brobakk 05.11.2012 21:53

Et flott stykke arbeid! Avd kultur i Malvik kommune kunne kanske lagt inn setrene i et kulturminnekart?

Frode 18.06.2012 22:34

Takk for turen til FinnPålstuggu :)

Anders Lauglo Gjervan 20.05.2012 07:15

Hei Øyvind !
Du må ha lagt ned mye arbeid i din registrering og publiseringen av opplysningene om gamle setervoller i Malvik. Et viktig kulturminnetiltak.

Nyeste kommentarer

18.01 | 10:18

Hei Hæge. Artig at du besøker Setervollene. Når det gjelder Malvikvoll...

17.01 | 18:11

Jeg har besøkt flere av disse vollene. Artig å lære mer om dem. Er bekymra f...

08.10 | 14:37

Hei. ARTIG Å HØRE AT NOEN SETTER PRIS PÅ DETTE.

08.10 | 13:16

Her er det lagt ned verdifullt arbeid for fremtiden. Jeg har tegnet inn på kart ...