 |
|
|
 |
|
Vikhåmmårvollen ca. 1920
Vikhåmmårvollen ca. 1920
Dette er en side om setervoller og drift av disse i Malvik kommune.
I 1994 ble setervoller registrert av Malvik fjellstyre. Jeg har siden 2009 leita opp 31 voller. Det er registrert 45 voller (2 Vollavoller), de fleste er skilta. 5 ligger i Trondheim kommune,
5 i Selbu kommune og 4 i Stjørdal kommune. Det sto i loven at bøndene var pliktige til å være på setra med buskapen om sommeren. Seterddrifta var lang, ofte 12-14 uker innenfor tidsrommet 1. juni til 29. september (Mikkelsmesse).
De fleste gårdene hadde seter på Allmenninga eller på eiga mark. I 1723 var den totale husdyrbesetningen i Malvik registrert med 138 hester, 583 stornaut, 414 sauer og 342 geiter. Buskapen fra gårder og småbruk som ikke hadde egne setre, ble satt bort til de som hadde seterrett. I 1882 var det oppstart av meieridrift. Da lønte det seg bedre for gårdene å levere ferskmelk direkte til meieriene enn å foredle melka på setrene. Det ble også dyrt og vanskelig å få tak i arbeidskraft. Kilder statsarkivet, Malvik Bygdebok ,egene
notater og intervjuer.
Bjørnstadvollen
ligger mot Draksten i Tondheim kommune. Her var det Bjørnstad søndre og Bjørnstad nordre i Malvik som holdt til. Letteste adkomst fra parkeringsplassen på Saksvikvollen. I 1723 hadde Bjørnstadvollen 3 hester, 8 kyr, 10 sauer og 6 geiter.
GPS N 63.31721-Ø 010.69111
Bostadvollen.
Her var det Bostadgårdene i Malvik kommune som drev seterdrift. I 1723 hadde de 4 hester, 8 kyr, 10 sauer og 6 geiter. Lettest adkomst fra Foldsjøen forbi Fossetra.
GPS N 63.34286-Ø 010.72651
Buåsvollen ligger ved veien opp til Nybrodalen/Tulluan. Den tilhørte Buås ytre. I 1723 hadde de 4 kyr.
GPS N63.37671-Ø010.66552
Engvollen
ligger i Malvik statsallmenning nordøst for Vulusjøen. Skiløypa fra Sveberg til Vulusjøen går rett forbi. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 9 sauer og 5 geiter.
GPS N 63.37982-Ø 010.71388
Fjølstadvollen Fjølstad hadde seter sammen med Leistadgårdene på Leistadvollen. En takst fra 1807 forteller at Forbord har seter sammen med Fjølstad. De skilte seinere lag.
På et eldre kart finner vi Fjølstadvollen på nordsida av Vulusjøen. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter.
GPS N 63.37427-Ø 010.69497
Fosslivollen og Fossetra.
Fossengårdene hadde 2 setre, Fosslivollen som lå nordvest for Heimfjorden og Fossetra nordvest for Foldsjøen. Der skal det ha vært drift frem til 1952. Fosslivollen hadde i 1723 1 hest, 3 kyr, 5 sauer og 4 geiter. På bildet: Fossetra.
GPS N 63.34448-Ø 010.73708 (Fossetra)
Fuglemsvollen
tilhørte Fuglemsgårdene i Selbu kommune og ligger ved veien opp til Vennafjellet. I Selbu har de beholdt bygninger på setervollene, så også her.
GPS N 63.30301-Ø 010.94311
Gjervvollen
ligger i Trondheim kommune og tilhørte Øvre Gjervan. Setra ligger 1,5 km sørøst for gården.I 1723 hadde de 1 hest. 5 kyr, 8 sauer og 10 geiter.
GPS N 63.33364-Ø 010.67737
Granåsen.
Skjenstad hadde i lange tider setra si i Granåsen. I 1777 fikk Ole Olsen Skjenstad kongelig bevillingseddel i Malvik allmenning ved navn Granås sæter for en årlig bygselavgift på 12 skilling. Det viste seg seinere at Granåsen lå ikke på allmenninga, men under gården Bakken. I 1835 sa Torstein Pedersen ifra om at det måtte bli slutt på setringen, for han ville sette ned en husmann i Granåsen. Skjenstad måtte derfor flytte. Bildet viser husmannsplassen. I 1723 hadde de 2 hester, 6 kyr, 9 sauer og 5 geiter.
Haugvollen
lå oppe i Nybrodalen i Malvik kommune. Det var Haugangårdene som setret her. Husdyrbesetning i 1723 var 4 hester, 11 kyr, 12 sauer og 12 geiter.
I 1794 fikk Eskild Haugan bygsel på Haugvollen. I 1830-åra slutta Haugan å setre på Haugvollen og flytta til Malvikvollen. Der var de til seterdrifta ble nedlagt i 1880-åra.
GPS N 63.37523-Ø 010.66673
Herjuvollen
lå oppom Nybrodalen, ikke langt fra Øydalsvollen. Her var det Herjugårdene som holdt til. I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 12 sauer og 6 geiter. Setervollen er registrert og merket.
GPS N 63.37254-Ø 010.64936
Hommelvikvollen
Hommelvikgårdene hadde seter ved Hommelviktjønn. Vegen opp seterkleivea var stupbratt .En gjetergutt mista en smørdall framme på kleiva, og dallen trilla lystig, lokket spratt av, og da gutten kom etter, var det smør på hver en stein nedover heile kleiva. Det ble slutt på seterdrifta i 1875. det var ikke setertauser å få tak i lenger. I 1723 hadde de 3 hester, 7 kyr, 6 sauer og 10 geiter.
Hønstadvollen
tilhørte Hønstadgårdene og lå mellom Skjeltjønna og Nybrodalen. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 10 sauer og 6 geiter. Setervollen er registrert og merket.
GPS N 63.37743-Ø 010.672276
Håsetvollen
var seterstø for Karlslyst i Hommelvik. Den ligger 3 km sør for gården. Det står ei hytte på vollen i dag. I 1723 hadde de 2 hester, 6 kyr, 7 sauer og 4 geiter.
GPS N 63.38169-Ø 010.82922
Ingridvollen
ligger i Selbu kommune på baksida av Vennafjellet. Det står ei hytte på vollen.
GPS N 63.31105-Ø 010.95793
Kvegjardsvollen
ligger i Malvik statsallmenning sørøst for Mørkdalstjønna. Den tilhørte Kvegjerdet gnr 24 bnr 1 i Malvik kommune. I 1723 hadde de 3 hester, 7 kyr, 6 sauer og 6 geiter.
GPS N 63.36529-Ø 010.67618
Leistadvollen
tilhørte Leistadgårdene og grenset mot Gjervan. På 1700-tallet delte de seter med Fjølstad. Fjølstad flyttet seinere til nordsida av Vulusjøen. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 6 sauer og 4 geiter.
GPS N 63.35059-Ø 010.69147
Magervollen
ligger på sørsida av Vulusjøen. Det foreligger ingen opplysninger om vollen. Den er merket med skilt.
GPS N 63.37054-Ø 010.70141
Malvikvollen
tilhørte Malvikgårdene. I 1723 hadde de 4 hester, 11 kyr, 7 ungnaut og 5 geiter. I 1794 sørget Ole Olsen på Stor-Malvik for å få bygsel på vollen som han hittil hadde brukt med hevds rett. I 1830 slutta Eskild Olsen Haugan og setre på Haugvollen og flytta til Malvikvollen. Serina Sandtrø var den siste setertausa på Malvikvollen, og Anders Leistadsand var den siste gjeteren. Setervollen er merket med skilt.
GPS N 63.32866-Ø 010.70010
Movollen
ligger på toppen av Stavsjøfjellet. I 1723 hadde de 2 hester, 8 kyr, 10 sauer og 2 geiter.
Naustvollen
er ei eldgammel sæterstø. Det var Naustan og en av Forbordsgårdene som setra der. De var plaget av at selbyggene lot hestene sine beite på setervollen deres. Selbyggene meinte at så lenge Malvik-bøndene ikke hadde kongelig bevilling på setervollen, sto det enhver fritt å bruke vollen. I 1794 søkte Torkild Nilsen Nøstum (1767-1824) og Jens Jacobsen Forbord (1741-1808) på Forbord øvre rettens hjelp og "foegd Jon Berg gjorde vitterlig at selbyggene for ettertiden må holde seg bort fra nevnte sætervold." Samme år var det flere bønder som sørga for å få bevilling på setervollene.
I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 8 sauer og 8 geiter. Vollen er merket med skilt og ligger på Jervfjellet rett opp for Naustvolltjønna.
GPS N 63.33597-Ø 010.71755
Nyvollen
tilhørte Wullugårdene. Den er merket med skilt. I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 3 ungdyr og 6 sauer.
GPS N 63.39644-Ø 010.72441
Rolstad
Halstad brukte Rolstad i Mostamark til setersted. I en takst fra 1790 heter det ,,at denne gårdepart ikke er brukelig til andet end en sæterbolig, hvortil den og i videnes mindetid har været brugt,,. Imildertid ble Rolstad tatt i bruk som gård først på 1800 tallet, og i 1816 bruker Halstad setervolden Storvold i Mostadmark. I 1723 hadde de 2 hester, 4 kyr, 4 sauer og 6 geiter.
Rotlandsvollen
lå på nordsida av elva Nevra. Den tilhørte opprinnelig Hommelviken og Mostadmarkens gods. Da Paul Sivertsen på Hommelvik nedre i 1820 makeskifta gården sin med Buås indre, ble det satt inn et avsnitt i skjøtet om at "halvdelen av Sætervolden Rotlandet forblir Paul Sivertsens eiendom under gården Buås, dog således at denne eiendomsrett kun strekker seg til voldens inngjerde og til benyttelse av fægang og græssing, men ikke til den omkring volden værende skog." En seinere eier, Peder Torstensen, skjøta i 1876 vollen til brukseier Jensen på Mostadmark jernverk for 200 spd. I 1723 hadde de 2 hester, 4 kyr, 6 sauer og 6 geiter. I dag er det ingen som vet nøyaktig hvor vollen lå.
Saksvikvollen
ligger i dag i Trondheim kommune. Det var Saksvik nedre, Saksvik øvre og Være nedre som setret her. Ved en eiendomsoverdragelse i 1800 gjorde de innsigelse "da de tiltror sig inden den i skjøtet beskrevene strekning at være berettiget til deres Ældgamle og sædvanlige sæterhavn. De har intet imot at kjøberen gjør sig skoven så nyttig og gavnlig som han best vet og kan, men dersom han vil bebygge stedet, vil de have deres rett til sæterhavn ubeskåret uten fornærmelse av ham ved noget indlæg, og deri beholde sin rett i alle lovlige tilfelde." Dette førte til at kjøperen Thorkild Eriksen trakk seg fra handelen, og i 1802 fikk Christen Olsen Saxvig Øvre, Ole Olsen Saxvig Nedre og Haagen Jonsen Vere Nedre auksjonsskjøte på eiendommen for 391 rd. Seterveien de brukte, gikk via Hønstadvollen, Jovatnet, forbi Leistadvollen via Gjervvollen. Derfra gikk de til Fjellmyra der stien delte seg. En gikk til Bjørnstadvollen og en til Saksvikvollen. I 1723 hadde de 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut,12 sauer og 7 geiter.
GPS N 63.31883-Ø 010.66559
Skarpåsvollen
tilhørte Storsand og Midtsand i Malvik. Det ser ut til at også Wullumgårdene brukte setra på slutten av 1800-tallet. Av et tinglyst dokument fra 1858 leser vi: "undertegnede vil herved vær for 1/4 utrede omkostningene ved oppførselen av de fornødne sæterhuse på gården Midsands sæter etter en akkord betalt af Prok. Timme, paa biligste maade. Forinden arbeidet paabegyndes bliver akkorden at forelegge oss, idet vi forbeholde oss ret til selv at utføre arbeidet istedenfor at tilsvare akkordsummen. Forøvrigt erlegges vore bidrage inden 1 maaned efter at regningen er os forelagt.
Trondheim March 1858
Ole A.Storsand Ole A.Vullum Ole Herjuen Eskild O.Vullum.
Undertegnede Ole A. Storsand vedgaar i forbindelse med overstaaende at have til Prok. Timme overdraget alle mig tilhørende huse paa Skarpaasvollen. Saadeles at Storsanden ejer ingen andel har hverken i Bygninger eller indhegning paa sætervolden Skarpaasen.
Ole A.Storsand."
I 1723 hadde de 6 hester, 18 kyr, 16 sauer og 20 geiter.
GPS N 63.38779-Ø 010.73502
Skaugvollen
tilhørte Torp. Da gården ble delt i 1766, fikk Jon Olsen på Torp nedre bruke Skaugvollen, men han måtte sette opp egne bygninger. Bonden på Torp øvre satt trygt på sin del av Skaugan, men eierne av Torp nedre måtte sørge for å holde bygselpapirene i orden om de skulle nyte godt av setra si. I 1856 fikk Greis Gundersen og Sivert Andersen på Torp nedre bygsel "for deres og koners levetid på halvdelen av den i Malvik Alminding liggende plads Skaugen for 1 spd. årlig til Statskassen." Skaugvollen ligger like inntil veien mellom Bakken og Øvre Gjervan. I 1723 hadde de 2 hester, 9 kyr og 4 ungnaut.
GPS N 63.36129-Ø 010.73003
Snustadvollen ligger 1 km. nord-nordaust for gården. I 1723 hadde de 1 hest, 4 kyr, 5 sauer og 3 geiter.
GPS N 63.35230-Ø 010.84409
Stavsvollen. Det er usikkert hvor Stavsvollen ligger, men det skal være på østsiden av Stavsjøen. I 1845 fikk parsellen Smiskaret "havning for sine kreature i Stavs udmark og sæter samt til at tage brænde og gjærdefang i skoven." I 1723 hadde de 4 hester, 6 kyr, 10 sauer og 10 geiter.
Vennavollen
ligger ca. 3 km sør-aust for gården. I 1723 hadde de 2 hester, 6 kyr, 7 sauer og 5 geiter.
GPS N 63.32337-Ø 010.91189.
Vikavollen der hadde gårdene Kjønnås, Halstad og Viken seter og havning. I 1723 hadde de 2 hester, 7 kyr 4 ungnaut og 10 sauer. GPS N 63.30634- Ø 010.80504
Vikhåmmårvollen
tilhørte Øvre Vihammer og Nedre Vikhammer. Den ligger ved veien mellom Bakken og Øvre Gjervan. I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 6 sauer og 4 geiter.
GPS N 63.35702-Ø 010.702487
Vollavollen 1 ligger øst for Vollatjønna.
GPS N 63.31145-Ø 010.78662
Vollavollen
2 ligger nord for Vollatjønna . Den tilhørte gården Vollen i Mostamark. I 1723 hadde de 2 hester, 4 kyr, 5 sauer og 4 geiter.
GPS N 63.31074-Ø 010.79389
Øydalsvollen
Øidalen, som lå ved Jonsvatvet hadde seter her. Vollen lå rett opp for gården. I 1723 hadde de 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 5 geiter.
|
|
|
|
|
|