SETERVOLLER I MALVIK KOMMUNE DEL 1

Dette er en side om setervoller og drift av disse i Malvik kommune.

I 1994 ble setervoller registrert av Malvik fjellstyre. Jeg har siden 2009 leita opp 32 voller. Det er registrert 45 voller (2 Vollavoller), de fleste er skilta. 5 ligger i Trondheim kommune, 5 i Selbu kommune og 4 i Stjørdal kommune, og resten i Malvik kommune. Det sto i loven at bøndene var pliktige til å være på setra med buskapen om sommeren. Seterddrifta var lang, ofte 12-14 uker innenfor tidsrommet 1. juni til 29. september (Mikkelsmesse). Det som kansje ikke er så godt kjent er at på sørsida av Foldsjøen lå før oppdemninga en plass som hette Langvika. I 1758 <fantes og på pladsen sæterhus på en derhos liggende sætervold, som bruges til sæter under gården Bakken>.Jan Stokdahl som var med og registrerte voller i 1994, har vært til god hjelp.

De fleste gårdene hadde seter på Allmenninga eller på eiga mark. I 1723 var den totale husdyrbesetningen i Malvik registrert med 138 hester, 583 stornaut, 414 sauer og 342 geiter. Buskapen fra gårder og småbruk som ikke hadde egne setre, ble satt bort til de som hadde seterrett.Sjøl om Almenninga var stor kunne det bli i minste laget med bumark og beite , og småfeet ble sendt på sommerbeite til andre bygder så som Selbu og Tydal. Anders Hansen Sagstuen under gården Skjenstad forteller at han i 1883 << en høst dro fra Tydalen med en temmelig stor drift med stor- og småfe, som hans mor og andre naboer havde havt i gressgang om sommeren i Tydalen.>> I 1882 var det oppstart av meieridrift. Da lønte det seg bedre for gårdene å levere ferskmelk direkte til meieriene enn å foredle melka på setrene. Det ble også dyrt og vanskelig å få tak i arbeidskraft. Kilder: statsarkivet, Malvik Bygdebok ,egene notater og intervjuer.

© Øyvind Vikhammermo







BJØRNSTADVOLLEN
Bjørnstadvollen ligger vest for store Bjørnstadtjønn oppe på Jervfjellet. Her var det Bjørnstad søndre og Bjørnstad nordre i Malvik som holdt til. Almenningsbefaringen fra 1818 viser at også gården Aune gnr. 21 brnr. 1 brukte setra efter, hævd fra fra umindelig tid. De skriver at Jon Knudsen, Bjørnstad nordre, bruker Klokkerdalskleven seter (Magervollen) Letteste adkomst fra parkeringsplassen på Saksvikvollen. I 1723 hadde Bjørnstadvollen, 18 kyr, 9 ungdyr,25 sauer og 15 geiter.

GPS N 63.31721-Ø 010.69111 eller UTM32V 0584719-7022060 Høyde over havet ca.395m.







BOSTADVOLLEN
Bostadvollen. Her var det Bostadgårdene i Malvik som drev seterdrift. I 1723 hadde de 4 hester, 8 kyr, 10 sauer og 6 geiter. Almenningsbefaringen fra 1818 viser at da brukte også Bromset vollen på hævd. Lettest adkomst fra Foldsjøen forbi Foss-setra.Høyde over havet ca. 416 m.

GPS N 63.34286-Ø 010.72651 Eller UTM 32V0586941-7025149







BUÅSVOLLEN
Buåsvollen ligger ved veien opp til Nybrodalen/Tulluan. Den tilhørte Buås ytre.Den lå på egen grunn, I 1723 hadde de 4 kyr.

GPS N63.37671-Ø010.66552 Eller  UTM 32V 0583264-7028140 Høyde over havet ca.255m.









ENGVOLLEN
Engvollen ligger i Malvik statsallmenning nordøst for Vulusjøen.Det var Engan gr.nr. 39 br.nr.1 som hadde seter her.I almenningsbefaringen fra 1818 Står det at: Enge- volden bruges til Sætervold af gaarden Engen og Hadseth i følge hævd,,  Skiløypa fra Sveberg til Vulusjøen går rett forbi. I 1723 hadde de 9 kyr, 6 ungnaut, 17 sauer og 9 geiter.Høyde over havet ca.300m.

GPS N 63.37982-Ø 010.71388 heller utm 32V 058669-7029067.







FJØLSTADVOLLEN
Fjølstadvollen Fjølstad gnr.15 br.nr.1 hadde seter sammen med Leistadgårdene på Leistadvollen. En takst fra 1807 forteller at Forbord har seter sammen med Fjølstad. De skilte seinere lag. 
På et eldre kart fra 1793 står det Forbord seter. Fjølstadvollen finner vi på nordsida av Vulusjøen. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter.Høyde over havet ca 310 m


GPS N 63.37427-Ø 010.69497 eller UTM 32V 0584746-7028414






FOSS-SETRA maleri av Ivar Pettersen
 Foss-setra. Fossen grnr 65 brnr.1 hadde 2 setre, Fosslivollen som lå nordvest for Heimfjorden og Fossetra nordvest for Foldsjøen. Der skal det ha vært drift frem til 1952. Foss-setra hadde i 1723 1 hest, 3 kyr, 5 sauer og 4 geiter. På bildet: Fossetra.

GPS N 63.34448-Ø 010.73708 ELLER UTM 32V    0586941-7025149. Høyde over havet ca. 331 m.






FOSSLIVOLLEN
FOSSLIVOLLEN:  Da løytnant Halck solgte gården Fossen til oppsitteren Lars Olsen, fikk han,  brugsrett til sæterboligen Hevilden, der ligger på Hommelvik jordegods`s eiers grund,Dette er vel Fosslivollen  Vollen ligger nord vest for Heimfjorden i 1723 hadde de 1 hest, 3 kye, 5 sauer og 4 geiter.

GPS 32V 0586407-7021985 Eller UTM 32V 0586407-7021985 Høyde over havet ca. 331 m.

GAMMELVOLLEN
Gammelvollen (Vulluvollen) ligger nord vest for Vollsvatnet, og tilhørte Vullu-Nordre Grnr.40 brnr.1 GPS. N. 63.40190-Ø.010.72441

GJERVVOLLEN
Gjervvollen ligger i Trondheim kommune og tilhørte Gjervan Øvre.gr.nr 32 br.nr.1 Setra ligger 1,5 km sørøst for gården.I 1723 hadde de 1 hest. 5 kyr, 8 sauer og 10 geiter.Høyde over havet ca.312 m.

GPS N 63.33364-Ø 010.67737 eller UTM 32V 0583998-7023893.








GRANAASVOLDEN

Granåsen. Skjenstad hadde i lange tider setra si i Granåsen. I 1777 fikk Ole Olsen Skjenstad kongelig bevillingseddel i Malvik allmenning ved navn Granås sæter for en årlig bygselavgift på 12 skilling. I 1818 delte de setervollen med Malvik lille. Det viste seg seinere at Granåsen lå ikke på allmenninga, men under gården Bakken. I 1835 sa Torstein Pedersen ifra om at det måtte bli slutt på setringen, for han ville sette ned en husmann i Granåsen. Skjenstad måtte derfor flytte. Bildet viser husmannsplassen. I 1723 hadde de 2 hester, 6 kyr, 9 sauer og 5 geiter.Høyde over havet ca 185 m.                                        

GPS.: 63.36900-010.74605. Eller UTM 32V 0587316-7027893

Bildet er Granåsen husmannsplass etter maleri av Ivar Pettersen.



HAUGVOLLEN
Haugvollen lå oppe i Nybrodalen i Malvik kommune. Det var Haugangårdene som setret her. Husdyrbesetning i 1723 var 4 hester, 11 kyr, 12 sauer og 12 geiter.
I 1794 fikk Eskild Haugan bygsel på Haugvollen. I 1830-åra slutta Haugan å setre på Haugvollen og flytta til Malvikvollen. I 1856 fikk Johan Georg Jocumsen , gift med Karen Kristooffersdatter Verklandshaug bygsel på plassen.De bodde i de gamle seterhusa. De begynte som nyrydningsfolk her så tidlig som i 1834. Før den tid var de innersfolk på Verklandshaug.Senere fikk plassen navnet Ulrik-Rommet.
 
GPS N 63.37523-Ø 010.66673.Eller UTM 32V 058332-7028481. Høyde over havet ca. 241 m.
 







HERJUVOLLEN
Herjuvollen lå oppom Nybrodalen, ikke langt fra Øydalsvollen. Her var det Herjugårdene som holdt til. I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 12 sauer og 6 geiter. Setervollen er registrert og merket. høde over havet ca. 284 m.
GPS N 63.37254-Ø 010.64936
eller UTM 32V 0582471-7028159







HOMMELVIKVOLLEN
Hommelvikvollen Hommelvikgårdene hadde seter ved Hommelviktjønna. Vegen opp seterkleivea var stupbratt .En gjetergutt mista en smørdall framme på kleiva, og dallen trilla lystig, lokket spratt av, og da gutten kom etter, var det smør på hver en stein nedover heile kleiva. Det ble slutt på seterdrifta i 1875. det var ikke setertauser å få tak i lenger. I 1723 hadde de 3 hester, 7 kyr, 6 sauer og 10 geiter.Høyde over havet ca. 241 m. Gps UTM 32V-059459-7034717.

HØNSTADVOLLEN
Hønstadvollen tilhørte Hønstadgårdene og lå mellom Skjelltjønna og Nybrodalen. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 10 sauer og 6 geiter. Setervollen er registrert og merket.

GPS N 63.37743-Ø 010.672276 eller UTM 32V 05833629-7028732 Høyde over havet ca.216m.







HÅSETVOLLEN

Håsetvollen ligger på Håsetkjølen, sør for Gullringmoen. Jon Sivertsen ble født på Sanden i 1779. Foreldrene het Sivert Olsen Skjenstad og Inger Jonsdatter Herjuan. I 1808 ble Jon gift med Ane Olsdatter Håset, enka på Håset gård. De var bygselfolk på Håset fra 1809. I 1812 arvet den ikke helt ukjente premierløytnant Carl Jakob Waldemar Halck, Homelviken og Mostadmarkens jordegods etter sin mor, enkefru Ovedie Marie Halck. Hun hadde drevet godset siden 1803, da generalauditør Christian Halck døde. Carl Halck bosatte seg på Halstad. Han var ikke fornøyd med Halstad som hovedsete for godset, så han gikk i gang med å bygge en herregård på Håset. Den makeskifta han i 1815 med Halstad og ga den navnet Carlslyst. Jon Sivertsen flytta til Halstad i 1818 og ble bygselmann der fram til 1820. Da kjøpte han gården. Han solgte den i 1833 til Ole Roaldsen Håset, Anes 33 år gamle sønn fra første ekteskap, for 850 spesidaler og kår << for og røkt til 2 kyr og 5 sauer, 5 mæling jord i Solligjerdet, hvor på årlig utkjøres 25 lass gjødsel og 1/2 mæling god jord til linland. Det vestre kværnhus til fri benyttelse, samt fri adgang til nøstrum og sjøbruk.Dertil skal han ha kjørt til sjøen 1 tylft tømmer og 4 favner ved, som han selv besørger hugget>>. 

Jon druknet på sjøen 4. juni 1843. Ane Olsdatter døde 23. april 1847 på Halstad,87 år gammel.Fra 1824 eide Carl Halck Hommelvik nedre (Sanden), Håsetaune, Sørneset og Østerås. Han kalte den nye eiendommen Carlslyst. Håsetvollen tilhørte nå Carl Halck. I 1875 var besetningen hele 18 storfe, 7 småfe og 12 geiter. En grei adkomst til Håsetvollen er via Gullringmoen. Derfra er det skiltet.   


GPS N 63.38169-Ø 010.82922 eller UTM  32V 0591433-7029423.
 







KINDSET-SETRA
Kindset-setra er nevnt i en markegang fra 1702. Den tilhørte gården Kindset gnr45 brnr1.den ligger på vestsiden av Stavsjøen rett ovenfor Stavsvollen. I 1723 hadde de 4 storfe, 4 småfe og 4 sauer.
Gps UTM 32V 0586916-7031652.

KVEGJARDSVOLLEN
Kvegjardsvollen tilhørte Kvegjerdet, gnr 24/1 og  ligger i Malvik statsallmenning sørøst for Mørkdalstjønna.  Almenningsbefaringen i 1818 vier at de da delte seter med Verkland, gnr.37. I 1723 hadde de 3 hester, 7 kyr, 6 sauer og 6 geiter.

GPS N 63.36529-Ø 010.67618 eller UTM 32V 0583833-7027386 Høyde over havet ca.288m.







LEISTADVOLLEN
Leistadvollen tilhørte Leistadgårdene og grenset mot Gjervan. På 1700-tallet delte de seter med Fjølstad.I 1713 meldte eier av Gjervan øvre ,rådmann Jan Wessel, Leistadkarene og Arnt Fjølstad for at ,,de har understået seg sig at hugge udi bemeldte gård Jervans mark ,item holdt deres sæterboel og opbedet Jerven-bundens engsletter,, Leistadkarene og Arnt Fjølstad svarte ,,at den tid de deres sætersted sammesteds har haft aldrig af dennem et eneste træ at være hugget, men alene en måneds tid om sommeren, ligesom deres formænd, græsset med deres creature,som ingen mand andet mindes,, Fjølstad flyttet seinere til nordsida av Vulusjøen. I 1723 hadde de 2 hester, 5 kyr, 6 sauer og 4 geiter.

GPS N 63.35059-Ø 010.69147 eller UTM 32V 0584641-7025768. Høyde over havet ca.293m.







LILLE MALVIKVOLD
Lille Malvikvold. I en almenningsbefaring i 1818 var den allerede lagt øde, men den skal ha ligget oppe ved Skaugan. Det var muligens Malvik lille som setret her

MAGERVOLLEN
Magervollen ligger på sørsida av Vulusjøen. Det rette navnet er nok Klokkerdalskleven seter. I 1818 ble den brukt av Jon Bjørnstad (1775-1848) fra Bjørnstad Nordre. Den er merket med skilt.

GPS N 63.37054-Ø 010.70141 eller UTM 32V 0585079-7028004. Høyde over havet ca.276m.
 

MALVIKVOLLEN
Malvikvollen tilhørte Malvikgårdene. I 1723 hadde de 4 hester, 11 kyr, 7 ungnaut og 5 geiter. I 1794 sørget Ole Olsen på Stor-Malvik for å få bygsel på vollen som han hittil hadde brukt med hevds rett. I 1830 slutta Eskild Olsen Haugan og setre på Haugvollen og flytta til Malvikvollen. Serina Sandtrø var den siste setertausa på Malvikvollen, og Anders Leistadsand var den siste gjeteren. Setervollen er merket med skilt.

GPS N 63.32866-Ø 010.70010
 eller UTM  32V 0585989-7024175. Høyde over havet ca. 352m.







MOVOLLEN
Movollen tilhørte Moan i Hommelvik den ligger på toppen av Stavsjøfjellet. I 1723 hadde de 2 hester, 8 kyr, 10 sauer og 2 geiter.Gps. N. 63.40147-Ø. 010.76892 eller UTM.32V 0588359-7031541 








NAUSTVOLLEN

Naustvollen er et eldgammelt sæterstø. Det var Naustan og en av Forbordsgårdene som setra der. De var plaget av at selbyggene lot hestene sine beite på setervollen deres. Selbyggene meinte at så lenge Malvik-bøndene ikke hadde kongelig bevilling på setervollen, sto det enhver fritt å bruke vollen. I 1794 søkte Torkild Nilsen Nøstum (1767-1824) og Jens Jacobsen Forbord (1741-1808) på Forbord øvre rettens hjelp og "foegd Jon Berg gjorde vitterlig at selbyggene for ettertiden må holde seg bort fra nevnte sætervold." Samme år var det flere bønder som sørga for å få bevilling på setervollene.Fra Naustvollen forteller Oluf Normann: På Naustvollen var det et gammelt par som styrte. De hette Bergitte og Anders. En søndag var jeg med mor og besøkte Bergitte på Naustvollen. det var første gang jeg drakk sokkerlade, og mange slags god mat fikk vi.Det var mange besøkende. Jeg var bare en liten dverg, omtrent 3 år gammel. Mor måtte hjelpe meg over sumpene. Både Bostadvollen og Naustvollen var minnerike steder for meg. Anders og Bergitte var fra en plass ute ved Jonsvatnet.I 1830- åra var det Tore Forbord, svogeren Jon Forbord fra Forbord Øvre og Nils Naustan fra Naustan som brukte setra. Høsten 1833 var Tore en tur på Naustvollen. Han hadde med seg en hingst som han slapp løs på beite utenfor vollen. Det hadde kommet et forbud i 1830 mot å slippe hingster i sammbeite. Der kom hingsten sammen med 4 andre hester. Inspektør Lund på Verket fant hesten og tok den med heim og satte den i tjor, og der sto den til Tore kom og henta den. Det ble reist tiltale mot Tore, som nekta for å ha sluppet ut en hingst i Almenningen, men han skyltde på Nils Naustan og Jon Forbord som eide 2 hingster hver. Men det hjalp ikke om aldri så mange hadde sluppet hingster i Almenningen, det var Tore det gjaldt denne gangen. Han måtte punge ut 26 spesidaler i mulkt og omkostninger. Det vites ikke hvordan det gikk med vennskapet mellom de tre.

Siste setertaus på Naustvollen var eldstedattera på Naustan, min gammeltante, Bergithe Naustan Viaunet (1873-1957).

 

I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 8 sauer og 8 geiter. Vollen er merket med skilt og ligger på Jervfjellet rett opp for Naustvolltjønna.

GPS N 63.33597-Ø 010.71755 ELLER UTM  32V 0585989-7024175. Høyde over havet ca.452m.






NYVOLLEN
Nyvollen tilhørte Wullu-Østre. Den er merket med skilt. I 1723 hadde de 3 hester, 8 kyr, 3 ungdyr og 6 sauer. Høyde over havet ca. 241m.

GPS N 63.39644-Ø 010.72441
eller UTM 32V 0586154-7030914.







ROLSTAD
Rolstad.  Halstad brukte Rolstad i Mostamark til setersted. I en takst fra 1790 heter det ,,at denne gårdepart ikke er brukelig til andet end en sæterbolig, hvortil den og i videnes mindetid har været brugt. Imildertid ble Rolstad tatt i bruk som gård først på 1800 tallet, og i 1816 bruker Halstad setervolden Storvold i Mostadmark. I 1723 hadde de 2 hester, 4 kyr, 4 sauer og 6 geiter. 








ROTLANDSVOLLEN

Rotlandsvollen heter en setervoll på på nordsida av elva Nevra i Mostadmark . Den tilhørte opprinnelig Hommelviken og Mostadmarken jordegods.  I 1812 ble Carl Halck eier av godset. I 1813 solgte han Sanden til Paul Siversen Sanden for 833 riksdaler. Paul var født på Sanden i 1784. Han var bror til Jon Sivertsen,født på Sanden i 1779, han kjøpte Halstad. Paul gifta seg i 1808 med Ane Gretha Larsdatter Lund, født i Sverige i 1785. Hun var datter av Lars Ulrik Lund og Elisabeth Sophia Spegel. Familien kom til Mostadmark jernverk først på 1800-tallet. Her arbeidet Lund som inspektør og bergingeniør i cirka 13 år. Sanden tilhørte først hovedgården Hommelvik, som ble oppdelt i en part Hommelvik øvre, som senere ble delt i 2; Hommelvik mellom og Hommelvik Nedre eller Sanden. 

Samm slekt hadde bodd her siden 1661. De hadde vært leilendinger. De første beboerne som er omtalt i Malvik bygdebok er, Jon Andersen Forbord født 1661 på Forbord øvre (gnr. 14), død i 1723, gift med Ingeborg Olsdatter Stav født 1669 på Stav (gnr.46), død 1737. Paul Sivertsen eide gården bare i seks år til 1819. Da makeskifta han gården med Buås indre, Som lå under Mostadmark jernverk og var eid av Carl Halck. Da han makeskifta gården sin med Buås indre, ble det satt inn et avsnitt i skjøtet om at <<halvdelen av Sætervolden Rotlandet forblir Paul Sivertsens eiendom under gården Buås, dog således at denne eiendomsrett kun strekker seg til voldens inngjerde og til benyttelse av fægang og græssing, men ikke til den omkring volden værende skog>>.

I 1839 ble gården solgt på auksjon. Nils Benjamin Ackermann, gift med Paul Sivertsens datter Inger Andrea, fikk tilslaget for 600 spesidaler.Han solgte den året etter for 700 spesidaler.  En seinere eier, Peder Torstensen Buås, skjøta i 1876 setervollen til brukseier Jensen på Mostadmark jernverk for 200 spd.Paul Sivertsen bodde på Buås indre til sin død, 27 mars i 1848.Han << omkom ved ulykkelig hendelse på søen>>, og led dermed samme skjebne som broren.

For å komme seg til Rotlandsvollen tar man fylkesveg 963 ( Selbuvegen ) 8 km. Så følger man Nævervegen ca. 1,6 km og tar så bratt opp til venstre ca. 300 meter.

 I 1875  hadde de en besetning på 9 storfe, 2 småfe, 18 sauer og 7 geiter.

Gps.N 63.35883-Ø010.80874 eller UTM 32V 590482-7026847.






SAKSVIKVOLLEN
Saksvikvollen ligger i dag i Trondheim kommune. Det var Saksvik nedre, Saksvik øvre og Være nedre som setret her. Ved en eiendomsoverdragelse i 1800 gjorde de innsigelse "da de tiltror sig inden den i skjøtet beskrevene strekning at være berettiget til deres Ældgamle og sædvanlige sæterhavn. De har intet imot at kjøberen gjør sig skoven så nyttig og gavnlig som han best vet og kan, men dersom han vil bebygge stedet, vil de have deres rett til sæterhavn ubeskåret uten fornærmelse av ham ved noget indlæg, og deri beholde sin rett i alle lovlige tilfelde." Dette førte til at kjøperen Thorkild Eriksen trakk seg fra handelen, og i 1802 fikk Christen Olsen Saxvig Øvre, Ole Olsen Saxvig Nedre og Haagen Jonsen Vere Nedre auksjonsskjøte på eiendommen for 391 rd.Under en almenningsbefaring i 1818 ser vi at" Saxvigs sætteren bruges for tiden af vagtmester Saxvik og Ole Olsen Saxvig .Værresvolden bruges fortiden af Haagen Verre efter byxselseddel".Væresvollen lå på Haukås statsallmenning.Seterveien de brukte, gikk via Hønstadvollen, Jovatnet, forbi Leistadvollen via Gjervvollen. Derfra gikk de til Fjellmyra der stien delte seg. En gikk til Bjørnstadvollen og en til Saksvikvollen. I 1865 hadde de 4 hester, 26 kyr, 6 ungnaut,26 sauer og 7 geiter. Det er vel lite trolig at de slapp ut alle hestene, men de er registrert med til sammen 4 hester. 

GPS N 63.31883-Ø 010.66559 eller UTM 32V 0583444-7022210.
 

SANDSETERA

 Sandsetra lå oppe for lille Dragstsjø. Det er lite kilder og finne

om setra, men den er inntegnet på Fr. Gjervans kart fra 1793 og vi vet at den tilhørte Storsand gnr.42 i Malvik.I gamle skrifter Sand, Sande. De delte seter med Midsand.De flyttet senere til Skarpåsvollen.Besetningen var i 1723 18 kyr, 8 ungnaut,16 sauer og 20 geiter.GP: 32V 0584815-7021092.


SANDSETERVOLLEN

SANDSETERVOLLEN, som lå oppe ved Ivemoen tilhørte Sanden (Hommelvik Nedre). Samme slekt bodde på Sanden fra 1661. De første beboerne som er omtalt i Malvik bygdebok er, er Jon Andersen Forbord født i 1661 på Forbord øvre ( gnr.14), død 1737,gift med Ingeborg Olsdatter Stav født 1669 på Stav( gnr. 46) død 1737. Den ble nedlagt ca.1800, da flytta de Setra ti Rotlandet.For flere opplysninger om Sanden se avsnittet om Rotlandsvollen.


Gps. UTM. 32V 0588086-7029152.


Skaugvollen

Skaugvollen  Torp hadde seter på Skaugan. Da gården ble delt i 1766, fikk Jon Olsen på nedre Torp bruke Skaugvollen, men måtte sette opp nye hus.Bonden på Torp øvre satt trygt på sin del av Skaugan, men eierne av Torp nedre måtte sørge for å holde bygselpapirene sine i orden om de skulle nyte godt av setra si. I 1856 fikk Greis Gundersen og Sivert Andersen på Torp nedre bygsel ,,for deres og koners levetid på halvdelen av den i Malvig Alminding liggende plads Skaugen for  1 spd. årlig til Statskassen,, . I 1723 hadde de 2 hester 9 kyr og 4 ungdyr. Et sagn forteller at det en gang i tida har vært gård på Skaugan. Omkring 1850 var det flere heimer på og omkring Skaugan, og det er fortalt at kvernstein-kjørerne fra Selbu brukte Skaugan som kvilested. En lass-kjører fra Selbu som rasta i Viken, satt ved bordet om kvelden og spiste graut. Plutselig så han opp fra grautfatet og sa: ,,Pilti de guta denne grauten e så god, at mjølet må ha verri melli på kvenna i Klokkarbekkja på Skaugan! ,,En takst fra 1815 nevnes ,,sæteren Skaugan med 20 mæling vold og skov,, . I folkettelingen fra 1865 nevnes gården Skaugan de som bor der er: enke Marith Johansdatter 62 år hennes datter Ingeborg Andersdatter 24 år, og fostersønn Johan Sivertsen 9 år.De fødde <1 stort kveg 2 får og 3 geiter>.De sådde 1/2 tønne havre og satte en 1/2 tønne poteter.

GPS.: N.63.36237-Ø.010.72986 ellerUTM 32V 0586526-7027132. Høyde over havet ca.245 m.


SKARPÅSVOLLEN
Skarpåsvollen tilhørte Storsand og Midtsand i Malvik. Det ser ut til at også Wullumgårdene brukte setra på slutten av 1800-tallet. Av et tinglyst dokument fra 1858 leser vi: "undertegnede vil herved vær for 1/4 utrede omkostningene ved oppførselen av de fornødne sæterhuse på gården Midsands sæter etter en akkord betalt af Prok. Timme, paa biligste maade. Forinden arbeidet paabegyndes bliver akkorden at forelegge oss, idet vi forbeholde oss ret til selv at utføre arbeidet istedenfor at tilsvare akkordsummen. Forøvrigt erlegges vore bidrage inden 1 maaned efter at regningen er os forelagt.
                    Trondheim March 1858
Ole A.Storsand  Ole A.Vullum  Ole Herjuen  Eskild O.Vullum.
Undertegnede Ole A. Storsand vedgaar i forbindelse med overstaaende at have til Prok. Timme overdraget alle mig tilhørende huse paa Skarpaasvollen. Saadeles at Storsanden ejer ingen andel har hverken i Bygninger eller indhegning paa sætervolden Skarpaasen.
                                        Ole A.Storsand."
Høde over havet ca. 284 m.
I 1723 hadde de 6 hester, 18 kyr, 16 sauer og 20 geiter.

GPS N 63.38779-Ø 010.73502
eller UTM  32V 0586707-7029970

SNEISVOLLEN

Sneisvollen  tilhørte gr.nr.75 br.nr 1 Sneisen, den ligger ca. 5-600m øst for Hevillen. I 1723 hadde de 1 hest, 4 kyr 5 sauer og 4 geiter.GPS N63.30735-Ø010.73819.

UTM 32V 0587060-7020978.






SNUSTADVOLLEN
Snustadvollen ligger 1 km. nord-nordaust for gården. I 1723 hadde de 1 hest, 4 kyr, 5 sauer og 3 geiter.

GPS N 63.35230-Ø 010.84409 eller UTM 32V 0592272-7026167. Høyde over havet ca.268m.







STAVSVOLLEN
Stavsvollen Ligger på østsiden av Stavsjøen. I 1845 fikk parsellen Smiskaret "havning for sine kreature i Stavs udmark og sæter samt til at tage brænde og gjærdefang i skoven." I 1723 hadde de 4 hester, 6 kyr, 10 sauer og 10 geiter. Jan Stokdahl og jeg satte opp skilt 24 okt. 2012.GPS N 63.40039-Ø 010.75039 UTM 32V  0587439-7031396.







VOLLAVOLLEN 1
Vollavollen 1 ligger øst for Vollatjønna.  Høyd over havet ca. 415 m.


GPS N 63.31145-Ø 010.78662 eller UTM 32V 0589889-7026499








VOLLAVOLLEN 2
Vollavollen 2 ligger nord for Vollatjønna . Den tilhørte gården Vollen i Mostamark. I 1723 hadde de 2 hester, 4 kyr, 5 sauer og 4 geiter.


GPS N 63.31074-Ø 010.79389 eller UTM 32V 0589523-7021539. Høyde over havet ca. 335m.







ØYDALSVOLLEN
Øydalsvollen   Øidalen, som lå ved Jonsvatvet hadde seter her. Vollen lå rett opp for gården. I 1723 hadde de 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 5 geiter. Skiltet ble satt opp av Jan Stokkdal og meg 18 juni 2012.

G.P.S.N.63.36132-Ø.010.64573 eller UTM 32V 0582322-7026904 Høyde over havet ca.340 m.







ENGAVOLLEN
ENGAVOLLEN: Ligger ved Engtjønna nordøst for Vennafjellet i Selbu kommune

FUGLEMSVOLLEN
Fuglemsvollen tilhørte Fuglemsgårdene i Selbu kommune og ligger ved veien opp til Vennafjellet. I Selbu har de beholdt bygninger på setervollene, så også her.

GPS N 63.30301-Ø 010.94311 eller UTM 32V 0597391-7020826 







INGRIDVOLLEN
Ingridvollen ligger i Selbu kommune øst for  Vennafjellet. Det var Sandvik vestre som setret her. I 1875 hadde de 5 kyr og 23 sauer. I dag står det står ei hytte på vollen.

GPS N 63.31105-Ø 010.95793
  eller UTM 32V 0598106-7021744







Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Ingrid Sandstad | Svar 09.02.2017 21.29

Interessant å lese om alle disse setrene! Litt av et arbeid å registrere alt dette. Lurer på om det finnes et oppdatert kart hvor alle navnene er tegnet inn?

Odd-Rune Wang | Svar 27.04.2016 12.15

Mange flotte plasser her Øyvind. Jeg har vært på noen.

Are Sarheim | Svar 06.11.2015 17.49

Takk for ei fin side :O)

Øyvind 08.11.2015 10.21

Takk for det. Her er det mamge fine ut på tur mål.

Terje | Svar 08.01.2014 11.27

Hei Øyvind
Har du vurdert å legge ut et kart som viser setervollene.

Øyvind 14.01.2014 18.57

Hei Terje

Jeg arbeider med saken.

Terje B.Granmo | Svar 28.08.2013 16.17

Hei Øyvind
Takk for en fin tur Godt at det finnes ildsjeler som ønsker det beste for våre innbyggere.

Øyvind Vikhammermo 29.08.2013 19.08

Hei Terje takk det samme. Det ble en lærerik tur
Hilsen Øyvind

Joralf Halgunset | Svar 12.07.2013 22.12

Interessant! Som jeg har nevnt for deg, så ønsker jeg at stoffet herfra også blir gjorttilgjengelig i historisk årbok, så jeg håper du vil være med på det.

Øyvind Vikhammermo 14.07.2013 19.37

Hei Joralf!
Jeg arbeider med saken.
Hilsen Øyvind

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

09.02 | 21:29

Interessant å lese om alle disse setrene! Litt av et arbeid å registrere alt dette. Lurer på om det finnes et oppdatert kart hvor alle navnene er tegnet inn?

...
27.04 | 12:15

Mange flotte plasser her Øyvind. Jeg har vært på noen.

...
08.11 | 10:21

Takk for det. Her er det mamge fine ut på tur mål.

...
06.11 | 17:49

Takk for ei fin side :O)

...
Du liker denne siden